Forberedelse til å male ikoner kan være i bønn og bibellesning. Det er en prosess som i større grad er preget av disiplin enn inspirasjon, da motivet er gitt på forhånd. Allikevel kan en legge noe av seg selv i fargenyanser og ansiktsuttrykk.

Det å male et ikon og å betrakte et hellig bilde har med åpenhet å gjøre. Bildene taler direkte til noe inne i oss og peker på en virkelighet utenom det materielle.

 

Preparering

 

Maleplaten må være av tørt trevirke (furu, gran, bjørk, etc.). Lim påføres platen og stoff av bomull legges over forside og kanter. Dette gjøres for at platen ikke skal sprekke. Det lages så en blanding av av gelatin, krittpulver og vann. Dette blir til en grøt som kalles ”gesso” (malegrunn). Denne klappes inn syv til åtte ganger med ti til tolv timers mellomrom. Platen pusses med sandpapir til overflaten kjennes som fløyel.

 

Maling

 

Kalkerpapir eller lignende kan benyttes til overføring av motivet. Etter opptegningen blandes tørre fargepigment med eggeplomme og vann (tempera). En begynner med de mørke fargene – fra mørkt til lyst – i kristen tradisjon. Lag på lag med tynn maling legges på til ønsket nyanse oppnås.

Ikonet blir fernissert etter tørketiden – tre til fire uker.

 

Ikoner signeres ikke på forsiden. På baksiden kan imidlertid ikonmaleren påføre årstall for produksjonen, ikonets tekst og nummer, samt annotasjonen ”gjennom hånden til” etterfulgt av ikonmalerens navn.

Ikonmaleren er kun et redskap for noe som er større enn en selv. Ikoner kan velsignes ved at de ligger på alteret under nattverdsgang.